TOR DE JAZZ BLOGG (NO) - ‘Dreams Of Belonging‘

TOR DE JAZZ BLOGG (NO) - Tor Hammerø / 2017.08.28

Vakkert fra broderfolket
Den svenske pianisten og komponisten Mattias Nilsson er et helt nytt bekjentskap for meg. På sin første skive som leder forteller han oss umiddelbart at han har mye vakkert på hjertet i forlengelsen av Jan Johansson-tradisjonen.

Mattias Nilsson føyer seg inn i rekka av solopianister som sprer mye varme. Tor de Jazz blir lagt lagt merke til langt utenfor Harald og Sonjas grenser og det er jo hyggelig. Det fører blant annet til postmannen stikker innom med musikk fra ymse land med jevne mellomrom og lite er mer spennende enn når totalt ukjente navn og ditto musikk dukker opp.

36 år gamle/unge Mattias Nilsson, med base i Malmö, hører hjemme i den kategorien og når han tar sjansen på å begi seg ut på en soloekskursjon med sin debut, så vet man umiddelbart at det er en modig musikant vi har med å gjøre.

Nilsson har all grunn til å være modig. Resultatet etter to dager i Rosenbergsalen på musikkakademiet i Malmö i januar i fjor, så egentlig dagens lys og en del høytalere allerede for et år siden. Den har altså ikke kommet min vei før nå, men det gjør forsåvidt ingenting heller - dette er nemlig tidløs musikk.

Nilsson er en lyriker og romantiker og med et repertoar bestående av svenske folkeviser - det hele begynner for sikkerhets skyld med ”Folk Melody From Västmanland” eller relativt mye bedre kjent som ”Du Gamla, Du Fria” - og blir fulgt av Thore Swaneruds legendariske ”Södermalm” og Wilhelm Peterson-Bergers ”At Frösö Church” for så å bli avslutta med Oscar Ahnfelts ”Day by Day” eller ”Blott En Dag”. Når så det er krydra med tre egne låter samt en coverversjon av ”Gentle On My Mind”, som Glen Campbell, Dean Martin og Elvis Presley gjorde verdensberømt, så betyr det et utgangspunkt for vakker pianomusikk som burde rekke ei god stund.

Og det gjør det da også. Nilsson er en melodiker med god tid som tar oss med inn i en klangverden som er både vakker og utfordrende. Jovisst har han lært mye av legenden Jan Johansson og han lener seg også mye på de samme idealene, men Mattias Nilsson har så avgjort bevegd seg inn i vårt årtusen også. Han makter på et personlig vis å fusjonere tradisjon med sin egen tid og ”Dreams Of Belonging” er både veldig bra samtidig som den mer enn antyder at det er mye vakkert i vente fra Mattias Nilsson.

SALT PEANUTS (NO) - ‘Dreams Of Belonging‘

SALT PEANUTS (NO) -  Jan Granlie / 2016.08.26

Den svenske pianisten Mattias Nilsson tar sjanser når han går i studio for å gjøre en soloinnspilling. Han begynner like godt med låtren «Folk Melody From Västmanland», som starter med den svenske nasjonalsangen «Du gamla, du fria», før den glir over i folkemusikkjazzen, og tilbake til nasjonalsangen igjen. Alt i en litt jazza utgave, som nok ville fått en del puritanere til å se rødt, som når Arne Domnerus spilte den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker» I Molde Domkirke for en del år siden. Men det er mulig svenskene er mer romslige enn man var på nordvestlandet av Norge på den tiden. Vakkert er det uansett

Mattias Nilsson er nok ikke den svenske musikeren man kjenner best utenfor det svenska folkhämmet, men det bør det kanskje bli slutt på etter denne utgivelsen. Han har en fint og nordisk anslag, og noen vil kanskje plassere han blant de svenske pianistene etter Jan Johansson, noe jeg ikke er helt enig i. For Nilsson er så mye mer enn det. Og selv om han befinner seg innenfor den lyriske delen av den moderne jazzen, så høres det hele veien vakkert og avslappende ut. Og ofte er det nettopp det god musikk skal være.

Vi får noen av hans egne låter, pluss låter av Ivar Widéen («Serenade»), Thore Svanerud («Södermalm»), en lys sommerkveld i Stockholm, som tar temperaturen på byen en varm sommerkveld på den perfekte måten, John Hartford («Gentle On My Mind»), William Peterson-Berge («At Frösö Church») og Oscar Almfeldt («Day By Day»).

Og hele veien er dette usigelig vakkert og nedpå.

Nilsson kommer opprinnelig fra Karlskrona, og er født i 1980, men med denne innspillingen markerer han at han har hele Sverige som inspirasjonsfelt. I tillegg er det fint å høre en såpass ung musiker spille så erfarent som han gjør her.

Et fint, nytt bekjentskap, som jeg gleder meg til å høre mer fra.